Over veien lå et hus

og når jeg kommer på innsiden av hekken

passerer de store trærne

som før hadde hjemmelagde fuglebrett om vinteren

når snøen lå som hvite render

utenfor gjerdet på den brune åkeren

som strakte seg langt ja helt til butikken

der de solgte bruspulver i rosa papirposer

ja når jeg går opp den lange grusveien

som ikke lenger er så lang men som en gang var

som en hel verden av klinkekuler og opplevelser

i det samme eventyret som sukkerertene og jorbæråkeren

og den lille stua der det en gang bodde hekser og indianere

ja da står garasjedøra med ett midt i mot meg og sammen minnes vi

to små venner som tegnet ord på den med streker i kritt

hemmelige koder fra fremtiden som betydde noe

jeg står i regnet ute på trappen etter å ha ringt på døren

som har blitt lukket opp for meg så mange ganger

og når den åpnes fra innsiden og jeg tråkker over dørstokken

den som var så mye høyere før

ja da går jeg rett inn i en annen tid

og i ett øyeblikk er jeg tilbake

i lukten av nystekt grovt brød

og H-melk fra toliterskartong blir kakao

fra brune kopper som kjennes glatte mot leppene

og rottingspisestustolen under meg

er så høy at jeg dingler med bena

foran en kamin som merkelig nok har bånd

til en aftenbønn

det var ikke mange meterne hjem

men langt nok

til at en trengte følge