Gjensyn

Plutselig stod hun der bare. Hun banket ikke på, men jeg merket at hun var der. Det som forundret meg mest, var at hun så ut akkurat som forrige gang. Hun hadde ikke vokst. Øynene var like triste og søkende. Likevel smilte hun. Jeg ble usikker. Skulle jeg omfavne henne, eller overse henne. Hva ville være det beste for henne. Hva ville være best for meg. Kunne omsorg gi næring til ensomheten? Jeg følte meg med ett like liten og svak som henne, som om årene mellom oss var visket bort. Det lå en verden mellom oss, men likevel ikke.

Jeg strakte frem hånden, men trakk den fort tilbake. Ikke nå. Senere kanskje, men ikke nå. Først måtte jeg samle krefter, vite at jeg kunne tåle det. At hun kunne tåle det. Hva ville hun egentlig? Hvorfor kom hun til meg nå. Jeg kunne se rett igjennom henne, og synet skremte meg. Sårbarheten, ensomheten, frykten. Og jeg så hvor inderlig hun lengtet etter å få lov til å være liten. Hele skikkelsen ropte etter å bli holdt av sterke armer, og etter å gråte seg tom på en voksen skulder. Ordløst fortalte hun meg om ansvaret hun ikke maktet å bære, om kravene hun ikke klarte å leve opp til, om behovet for å bli sett og elsket som den hun var. Som den hun enda er.

Hun var sliten av å strekke seg, sliten av å vokse, sliten av å prestere, sliten av å tenke glade tanker. Når kan jeg hvile, spurte øynene? Hvor kan jeg hvile? Nå begynte hun å gråte også.

Å, som jeg lengtet etter å løfte henne opp og holde henne inntil meg, men jeg visste at det ikke var min oppgave. Jeg manglet styrken til å bære henne, evnen til å se henne og visdommen til å gi henne det hun trengte. -Unnskyld, hvisket jeg. Jeg snudde meg og ville gå, men da slo hun armene rundt beina mine og holdt meg fast. Hun var sterkere enn jeg trodde, og jeg greide ikke å forlate henne. Og jeg tenkte at selv om jeg ikke var i stand til å hjelpe henne, så kunne jeg hjelpe henne å finne noen. Hun tok hånden min, og så gikk vi videre sammen. Jeg hadde ikke noe å gi, men kanskje kunne jeg lære noe. Kanskje var det jeg som trengte henne.