det var snart helt
bare små hull
her og der
og noen av brikkene passet
nesten perfekt
ser du det ikke? sa du
da så jeg
og jeg rev alt fra hverandre
kastet det fra meg
haugen på gulvet ble stor
jeg tenkte: jeg skal bruke tid
velge ut de fineste
lage et nytt bilde
bare et bittelite et
men nå lar jeg alt ligge
fortsetter å leve
stopper opp av og til
i undring
og bare ser
smiler og går videre
3 comments:
På den ene siden på veien et sted
står det grupper som hevder å ha opphavretten til nåden, tilgivelsen.. ja you name it.
De mener de er de som "oppfant" dette, og det er grunnlaget for deres ståsted.
Det blir som å ta patent på vannet, et sted på veien, og hevde sin rett på det, eller at Colombus eller Leiv Eriksson oppdaget Amerika.. osvvvv
Det var da allerede oppdaget før de kom dit, og vannet strømmet før patentens tid ... og nåden og tilgivelsen har alltid vært der fra tidenes morgen, lenge før disse "gruppene" begynte å "snekre sammen" noe som helst som sitt eie.
På den andre siden av veien et sted, ikke langt fra de andre på motsatt side av veien, ja der er de lærde, som ser objektivt og proffesjonelt på ting som "rører seg", og disse er ikke noe særlig glad i de som villeder menneskeheten inn i galskapens verden, for det er de som får "føling" med de som blir forvist, de som ikke greier å "innordne seg" under de som står herren nærmere enn massene.
Ja på motsatt side av veien er de som jobber innenfor de lærdes rammer.
Midt mellom alle disse grupper går veien videre, og det er noe der fremme som drar, men dit må ingen gå, for da bærer det "utfor".
Akkurat, for meg er det bare på den veien man blir konfrontert med realitetene. Det er ikke lett, men det er så mye å hente når en frigjør seg fra de i veikantene, på begge sider og vandrer videre mot det egentlige mål, som ingen ennå vet noe om, men det er der fremme, og overgir seg til det.
Intet mindre enn det.
Da blir det som i sangen.
Tenk om alle kunne tro på samme Gud,
ja da hadde jorden vært et paradis osv...
Tenk om verda var en ballong som vi alle bodde på
og ingen folk var fattig ingen rike
tenk om alle hadde samme gud som alle trodde på
da ville jorda vore himmelrike
For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din
Og ballongen sku sveve høgt på himmeln i det blå
og sola skulle varme oss og skinne
og vi sku rope høgt så hele verda sku forstå
at rettferda i verda snart skal vinne
For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din
Og verda er en ballong som vi sjøl må passe på
og sjøl om vi er mange må vi dele
det skjønner itte vaksne men det er en masse små
som vet at ballonger bør vara hele.
For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din.
ja :-)
ikke sant.
vær varsom med ballongen...
men, ..nå stikk je høl i ballongdelen din
Ja disse ord setter ting i perspektiv ja, for på den ene siden å feie verden under teppe, for så på den andre siden, snakke om realitetene, og ballongverden opphører å eksistere, etterhvert :-)... og en slipper å være redd for at ballongen skal sprekke mer, heller glad.
... men midt i mellom dette går det en tråd,, som viser OSS veien videre, forbi alle disse menneskefloker, på vei til det NYE. Helt nye.
Ha en fin påske, og vi snakkes der fremme et sted :-)
jpp
Post a Comment