Diktbloggen min som jeg ikke oppdaterer lenger. Nye innlegg, dikt, tanker og bilder finnes i den andre bloggen min "Pusterom".
Thursday, November 22, 2007
også etterpå blåser vinden
så går en time
dager
uker
vi puster
reiser oss
og går videre
beveger oss
og er til
som blomstene
på det stille stedet
der vi tok farvel
og det store treet
står der og lever
vinter som sommer
fred
1 comments:
Anonymous
said...
... etterpå... jeg trodde jeg hadde kontroll, og det var det som var så galt, for jeg trodde at jeg skulle være "klippen" hun skulle føle trygghet i, men nei. Et brutalt "uvær" kom over oss, viste oss hvor svake vi mennesker egentlig er, og kun gjennom Han, fullt og helt, ikke stykkevis og delt, kan vi stole på, glede og trøste hverandre hvor enn "vinden" kommer fra, uten å bekymre oss hva blir neste. Han tar det, hvis vi legger det i hans hender.. og vi reiser oss, går videre ...
1 comments:
... etterpå... jeg trodde jeg hadde kontroll, og det var det som var så galt, for jeg trodde at jeg skulle være "klippen" hun skulle føle trygghet i, men nei. Et brutalt "uvær" kom over oss, viste oss hvor svake vi mennesker egentlig er, og kun gjennom Han, fullt og helt, ikke stykkevis og delt, kan vi stole på, glede og trøste hverandre hvor enn "vinden" kommer fra, uten å bekymre oss hva blir neste.
Han tar det, hvis vi legger det i hans hender.. og vi reiser oss, går videre ...
Takk Grete
Post a Comment