Du puste og tida står still
sjøl om øyeblikk kjæm
for så å forsvinn
Rommet er fylt av en underlig fred
og snart e tida inn
Ikke bare for dæ
men for all oss som sitt her
i ring rundt ei seng
sjøl om du e den som ska reis herfra først
så kjæm vi etter om ikke så leng
En dag skal mine
hold fast i mi hånd
og en dag må mine gi slipp på mæ
Vi møtes på den andre sida
og evigheten den skal vi del med dæ
...
Vi savne dæ, Olaf
smilet og varmen
men du har det godt, du har komme frem
besøket ditt her det e over
du kvile og no e du hjem
