du hiver etter pusten
på toppen av lungene
uten mer å gå på
etter et livslangt maratonløp
med eviglange stigninger
på bratte stier i ulendt terreng
du finner
ingen hvile
ingen ro
men vit at du kan stanse
akkurat her
akkurat nå
ta dype drag
i den rene fjelluften
som finner veien
inn i trette lunger
og helt inn i sjelen
så friskt blod igjen kan strømme
fra hjertet
gjennom årene
til ørene, til øynene, til synet
og se
steinene du navigerte etter
har ingenting å si deg
de er stumme
ingenting har de å si
i seg selv
la Han løfte blikket
over steinene
over de høye fjellene
vi har bare ett par øyne
må de alltid se
i lyset fra Ham
2 comments:
Så utrolig vakkert beskrevet. Det er virkelig en sann glede å nyte ordene dine. Det er som om du treffer tråder i meg som gir meg det ekstra lille løftet...
Det gleder meg å høre prinsessen! Takk for kommentar :)
Post a Comment