Løftet

Hva om du gikk

og alt jeg fikk se

var ryggen din

som ble mindre og mindre

i takt med håpet

du ville høre meg falle

og snu deg for å se

skrammene i pannen

forvirringen, spørsmålet i blikket

hvem er du

egentlig?

Men hos deg

er ingen skiftende skygge

i går var du

den du er

i dag, i morgen

og ingenting behøver jeg frykte