Du fant noen skår
og limte dem sammen
Nå har du gjort ditt
ditt beste min venn
men skjøtene gaper
som åpne sår
Gi nå alt til pottemakeren
han som ga leiren form
han som skapte
kan gjøre deg hel igjen
selv arrene blir borte bare
i dine tanker finnes de
som skygger
og bare der
i hans hender
hører du til
i hans hender
4 comments:
utrolig fint skrevet
kjente det inni meg
men hva hvis man ikke klarer i gi fra det fra seg? hva hvis arrene aldri forsvinner?
mener ikke å bombandere deg med spm. som du ikke kan svare på.. men var bare umiddelbare tanker jeg fikk..
Hei alvilde! Skjønner hva du mener. Noen arr forsvinner kanskje aldri helt. De finnes der i tankene et sted, som skygger som ikke helt vil slippe taket. Ikke før den dagen da alle tårer skal tørkes, blir en helt kvitt dem. Likevel kan en føle seg hel i hans hender. Håper det var svar på spørsmålene dine.
jo,det var fine svar
:)
men det er noe jeg strever med
akoratt det der
men det går nok bra
Kanskje jeg kunne formulert meg litt annerledes. Men jeg tror jeg kan stå inne for det. En kan være hel i hans hender, samtidig som man strever med ting som har vært.
Post a Comment